1
8
100
Målestav laget av tremateriala, antakelig bjørkevirke. Gjenstanden er 73,6 centimeter lang og har et rektangulært tverrsnitt, som er noe smalere i den fremre enn i den bakerste enden. Aller bakerst er det et cirka 10,5 centimeter langt handtak med et dråpeformet gjennombrutt hull, antakelig for oppheng. Den rektangulære delen har inskårne streker, som markerer lengdemål i alen, fot, tommer og halvtommer, etter det som var gjeldende standard i Norge fra 1824 til 1875. 1824-standarden var for øvrig bare en forsiktig justering av en tidligere standard fra 1683. Omregnet i metriske enheter, som har vært standarden i de fleste sammenhenger her til lands siden, skulle en alen være 62,75 centimeter. Dette er det lengste målet denne målestaven har. En alen kunne deles i 2 fot, 24 tommer og 48 halvtommer, noe som altså er gjort på denne målestaven. Gjestanden har et innskåret årstall - «1853», som kan ha vært produksjonsåret - og bokstavkonstellasjonen «TPSLBK», som antakelig refererer til Tollev Pedersen Lillebekken (1822-1902) fra Tolga i Nord-Østerdalen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Målestav laget av tremateriala, antakelig bjørkevirke. Gjenstanden er 73,6 centimeter lang og har et rektangulært tverrsnitt, som er noe smalere i den fremre enn i den bakerste enden. Aller bakerst er det et cirka 10,5 centimeter langt handtak med et dråpeformet gjennombrutt hull, antakelig for oppheng. Den rektangulære delen har inskårne streker, som markerer lengdemål i alen, fot, tommer og halvtommer, etter det som var gjeldende standard i Norge fra 1824 til 1875. 1824-standarden var for øvrig bare en forsiktig justering av en tidligere standard fra 1683. Omregnet i metriske enheter, som har vært standarden i de fleste sammenhenger her til lands siden, skulle en alen være 62,75 centimeter. Dette er det lengste målet denne målestaven har. En alen kunne deles i 2 fot, 24 tommer og 48 halvtommer, noe som altså er gjort på denne målestaven. Gjestanden har et innskåret årstall - «1853», som kan ha vært produksjonsåret - og bokstavkonstellasjonen «TPSLBK», som antakelig refererer til Tollev Pedersen Lillebekken (1822-1902) fra Tolga i Nord-Østerdalen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Målestav laget av tremateriala, antakelig bjørkevirke. Gjenstanden er 73,6 centimeter lang og har et rektangulært tverrsnitt, som er noe smalere i den fremre enn i den bakerste enden. Aller bakerst er det et cirka 10,5 centimeter langt handtak med et dråpeformet gjennombrutt hull, antakelig for oppheng. Den rektangulære delen har inskårne streker, som markerer lengdemål i alen, fot, tommer og halvtommer, etter det som var gjeldende standard i Norge fra 1824 til 1875. 1824-standarden var for øvrig bare en forsiktig justering av en tidligere standard fra 1683. Omregnet i metriske enheter, som har vært standarden i de fleste sammenhenger her til lands siden, skulle en alen være 62,75 centimeter. Dette er det lengste målet denne målestaven har. En alen kunne deles i 2 fot, 24 tommer og 48 halvtommer, noe som altså er gjort på denne målestaven. Gjestanden har et innskåret årstall - «1853», som kan ha vært produksjonsåret - og bokstavkonstellasjonen «TPSLBK», som antakelig refererer til Tollev Pedersen Lillebekken (1822-1902) fra Tolga i Nord-Østerdalen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Målestav laget av tremateriala, antakelig bjørkevirke. Gjenstanden er 73,6 centimeter lang og har et rektangulært tverrsnitt, som er noe smalere i den fremre enn i den bakerste enden. Aller bakerst er det et cirka 10,5 centimeter langt handtak med et dråpeformet gjennombrutt hull, antakelig for oppheng. Den rektangulære delen har inskårne streker, som markerer lengdemål i alen, fot, tommer og halvtommer, etter det som var gjeldende standard i Norge fra 1824 til 1875. 1824-standarden var for øvrig bare en forsiktig justering av en tidligere standard fra 1683. Omregnet i metriske enheter, som har vært standarden i de fleste sammenhenger her til lands siden, skulle en alen være 62,75 centimeter. Dette er det lengste målet denne målestaven har. En alen kunne deles i 2 fot, 24 tommer og 48 halvtommer, noe som altså er gjort på denne målestaven. Gjestanden har et innskåret årstall - «1853», som kan ha vært produksjonsåret - og bokstavkonstellasjonen «TPSLBK», som antakelig refererer til Tollev Pedersen Lillebekken (1822-1902) fra Tolga i Nord-Østerdalen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Målestav laget av tremateriala, antakelig bjørkevirke. Gjenstanden er 73,6 centimeter lang og har et rektangulært tverrsnitt, som er noe smalere i den fremre enn i den bakerste enden. Aller bakerst er det et cirka 10,5 centimeter langt handtak med et dråpeformet gjennombrutt hull, antakelig for oppheng. Den rektangulære delen har inskårne streker, som markerer lengdemål i alen, fot, tommer og halvtommer, etter det som var gjeldende standard i Norge fra 1824 til 1875. 1824-standarden var for øvrig bare en forsiktig justering av en tidligere standard fra 1683. Omregnet i metriske enheter, som har vært standarden i de fleste sammenhenger her til lands siden, skulle en alen være 62,75 centimeter. Dette er det lengste målet denne målestaven har. En alen kunne deles i 2 fot, 24 tommer og 48 halvtommer, noe som altså er gjort på denne målestaven. Gjestanden har et innskåret årstall - «1853», som kan ha vært produksjonsåret - og bokstavkonstellasjonen «TPSLBK», som antakelig refererer til Tollev Pedersen Lillebekken (1822-1902) fra Tolga i Nord-Østerdalen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Målestav laget av tremateriala, antakelig bjørkevirke. Gjenstanden er 73,6 centimeter lang og har et rektangulært tverrsnitt, som er noe smalere i den fremre enn i den bakerste enden. Aller bakerst er det et cirka 10,5 centimeter langt handtak med et dråpeformet gjennombrutt hull, antakelig for oppheng. Den rektangulære delen har inskårne streker, som markerer lengdemål i alen, fot, tommer og halvtommer, etter det som var gjeldende standard i Norge fra 1824 til 1875. 1824-standarden var for øvrig bare en forsiktig justering av en tidligere standard fra 1683. Omregnet i metriske enheter, som har vært standarden i de fleste sammenhenger her til lands siden, skulle en alen være 62,75 centimeter. Dette er det lengste målet denne målestaven har. En alen kunne deles i 2 fot, 24 tommer og 48 halvtommer, noe som altså er gjort på denne målestaven. Gjestanden har et innskåret årstall - «1853», som kan ha vært produksjonsåret - og bokstavkonstellasjonen «TPSLBK», som antakelig refererer til Tollev Pedersen Lillebekken (1822-1902) fra Tolga i Nord-Østerdalen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Målestav laget av tremateriala, antakelig bjørkevirke. Gjenstanden er 73,6 centimeter lang og har et rektangulært tverrsnitt, som er noe smalere i den fremre enn i den bakerste enden. Aller bakerst er det et cirka 10,5 centimeter langt handtak med et dråpeformet gjennombrutt hull, antakelig for oppheng. Den rektangulære delen har inskårne streker, som markerer lengdemål i alen, fot, tommer og halvtommer, etter det som var gjeldende standard i Norge fra 1824 til 1875. 1824-standarden var for øvrig bare en forsiktig justering av en tidligere standard fra 1683. Omregnet i metriske enheter, som har vært standarden i de fleste sammenhenger her til lands siden, skulle en alen være 62,75 centimeter. Dette er det lengste målet denne målestaven har. En alen kunne deles i 2 fot, 24 tommer og 48 halvtommer, noe som altså er gjort på denne målestaven. Gjestanden har et innskåret årstall - «1853», som kan ha vært produksjonsåret - og bokstavkonstellasjonen «TPSLBK», som antakelig refererer til Tollev Pedersen Lillebekken (1822-1902) fra Tolga i Nord-Østerdalen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Målestav laget av tremateriala, antakelig bjørkevirke. Gjenstanden er 73,6 centimeter lang og har et rektangulært tverrsnitt, som er noe smalere i den fremre enn i den bakerste enden. Aller bakerst er det et cirka 10,5 centimeter langt handtak med et dråpeformet gjennombrutt hull, antakelig for oppheng. Den rektangulære delen har inskårne streker, som markerer lengdemål i alen, fot, tommer og halvtommer, etter det som var gjeldende standard i Norge fra 1824 til 1875. 1824-standarden var for øvrig bare en forsiktig justering av en tidligere standard fra 1683. Omregnet i metriske enheter, som har vært standarden i de fleste sammenhenger her til lands siden, skulle en alen være 62,75 centimeter. Dette er det lengste målet denne målestaven har. En alen kunne deles i 2 fot, 24 tommer og 48 halvtommer, noe som altså er gjort på denne målestaven. Gjestanden har et innskåret årstall - «1853», som kan ha vært produksjonsåret - og bokstavkonstellasjonen «TPSLBK», som antakelig refererer til Tollev Pedersen Lillebekken (1822-1902) fra Tolga i Nord-Østerdalen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo