Klingen er enegget, tveegget mot spissen og forsynt med såkalt "gjeddenebb". Grepet er trukket med rokkeskinn. Messingfestet med glatt nakkestykke som går over i knappen uten markering for skille mellom nakkestykke og knappen. Rett parerstang som baktil er nedadsvungen og avsluttet i en rund, flattrykt knapp. Spiss-skjold-formed... Klingen er enegget, tveegget mot spissen og forsynt med såkalt "gjeddenebb". Grepet er trukket med rokkeskinn. Messingfestet med glatt nakkestykke som går over i knappen uten markering for skille mellom nakkestykke og knappen. Rett parerstang som baktil er nedadsvungen og avsluttet i en rund, flattrykt knapp. Spiss-skjold-formede skjedefjærer. Håndbøylen (parérbøylen) står vinkelrett på parérstangen, beskriver så en bue framover, oppover og bakover, deretter å tappes inn over knappen. Grepskavlen er trukket med rokkskin n og har 7 riller som opprinnelig har vært forsynt med messigtrådvikling. Balg av sort lær med doppsko, mellomblikk og munnblikk av messing. På munnblikkets bakside en hempe for feste til bærestropp.
Ble båret av betjenter og embetsmenn i Oslo-området.
Sablene kjennes brukt forsynt med 2 bærestropper og bkle båret i vanlig sabelgeheng med 2 bærestropper.
Politiets embetsmenn fikk tillatelse til å bære sabel i 1815. I 1846 ble sabel tillatt også for politibetjenter. Sabel ble kun båret ved de få anledninger man trakk i uniform, og har vært like meget et verdighetstegn som et tjenestevåpen. Senere reglementer nevner "Sabel i sort Lædergehæng efter Politimesterens nærmere Bestemmelse". Særlig sabelmodell for politiet kjennes ikke forarbeidet. Adgang til å bære sabel til uniformen ble opphevet ved uniformsreglementet av 1935.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».