Nils Hertzberg, Aksel Winge, Karl Hals og Emil Stang [Olje på lerret]
Christian Krohgs (1852–1925) gruppeportrett er utført som en grisaille, det vil si at det er malt i gråtoner. Teknikken gir bildet et dokumentarisk preg, som forsterkes av at det t ...
Christian Krohgs (1852–1925) gruppeportrett er utført som en grisaille, det vil si at det er malt i gråtoner. Teknikken gir bildet et dokumentarisk preg, som forsterkes av at det tar utgangspunkt i et fotografi. Malerier i gråtoner har vært kjent siden middelalderen, men etter utviklingen av svart-hvit-fotografiet får denne teknikken en ny betydning ved at den tar opp fotografiets løfte om realistisk avbildning. Vi ser fra venstre Nils Hertzberg (1827–1911), Aksel Winge (1827–1893), Karl Hals (1822–1898) og Emil Stang (1834–1912) stående i Stortingssalen. Maleriet ligger tett opp til fotografiet, men én viktig ting skiller motivene fra hverandre: Emil Stang har reist seg og ser ut til å tale. Slik fremstår han som maleriets hovedperson. At Stang står oppreist kan ha sammenheng med at representantene den gang talte fra sine plasser i salen og ikke fra talerstolen.
Nils Hertzberg var kirkestatsråd i regjeringen Selmer fra 1882 til 1884. Regjeringsmedlemmene ble stilt for riksrett i 1884 som følge av den såkalte forfatningsstriden, som var en politisk kamp om regjeringens medlemmer skulle møte i Stortinget og stå ansvarlig for sine handlinger der. Denne striden førte til at det ble dannet politiske partier, og at parlamentarismen gradvis ble innført som styresett i Norge. Fra 1886 til 1891 var Selmer stortingsrepresentant fra Kristiania.
Aksel Winge ble valgt til Stortinget ved stortingsvalget i 1888 og representerte Kristiania i perioden 1889–1890. Karl Hals representerte Kristiania på Stortinget i perioden 1889–1891. Karl Hals er først og fremst kjent som en av grunnleggerne til Brødrene Hals' pianofabrikk. Det var i denne fabrikkens lokaler i Stortingsgata at Oscar Wergelands maleri Eidsvold 1814 ble stilt ut for allmenheten før det ble montert i stortingssalen i 1885.
Emil Stang var stortingsrepresentant for Kristiania i periodene 1883–1894 og 1898–1900. Han var statsminister to ganger, i 1889–1891 og 1893–1895. Stang var jurist og grunnleggeren av partiet Høyre. At Stang er maleriets – og var Høyres – lederskikkelse understreker Krohg i maleriet ved å avbilde ham oppreist helt fremme i billedkanten. Slik blir maleriet til en fortelling om politisk historie og ikke bare et gruppeportrett. Typisk for Krohgs måte å male på, er Stang plassert så nær billedkanten at deler av hodet er kuttet, og med avskjæringen kommer vi svært tett på den avbildede. Å fotografere var på denne tiden en omfattende affære som krevde lengre eksponeringstid. Fotografiet her er derfor en arrangert oppstilling, mens i maleriet har Krohg malt inn bakgrunnsfigurer til høyre, og dermed gitt maleriet et øyeblikkspreg som fotografiet på den tiden ikke kunne gi.
Christian Krohg var av en helt annen politisk oppfatting enn dem han har portrettert. Hans radikale synspunkt er fremtredende i hans skrifter og malerier av sult, nød og prostitusjon. Vi vet at Krohg støttet venstresiden, og han malte dens leder Johan Sverdrup i valgåret 1882. Dette maleriet er en del av Stortingets kunstsamling sammen med tegning av riksrettssaken mot regjeringen Selmer i 1884. Med gruppeportrettet har Stortinget fått et bilde av representanter fra høyresiden i kampen om parlamentarismen, og på den måten en balanse i den politiske historien som kunstsamlingen fremstiller.
Maleriet har hatt flere titler. Det har blant annet blitt kalt «Den første høyrebenken», men Høyre er landets nest eldste partiorganisasjon, dannet like etter Venstre i 1884, og maleriet er fra 1889–1891. Bare Stang var stortingsrepresentant det året, og representantene sitter etter valgkrets og har aldri sittet etter partitilhørighet. Dessuten ble navnet «Høyre» først brukt nedsettende av politiske motstandere. Denne tittelen er derfor nok kommet til senere. Kunsthistoriker Knut Berg har datert maleriet til 1890/91. Det sammenfaller med perioden da alle de fire mennene satt på Stortinget. Det vi da ser er fire menn på «Kristiania-benken i Stortinget 1889–1991», en annen tittel som også har blitt benyttet på maleriet. Samtidig stemmer ikke plasseringen på bildet med den historiske plasseringen for representantene fra Kristiania på denne tiden. Ett svar kan være at fotografiet som ligger til grunn, er speilvendt.
Litteratur:
Thue, O. (1971). Christian Krohgs portretter, Oslo: Riksantikvaren. (Maleriet er katalog nr. 165)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».