Hortenlinjen på årets mørkeste dag

Hortenlinjen var bare 7 kilometer, men hadde allikevel fire holdeplasser og en stasjon underveis. Banen ble åpnet i 1881, persontrafikken ble nedlagt i 1967 og godstrafikken i 2002. I 2007 ble banen revet.

Vi gikk fra Skoppum til Horten, det vil si hele strekningen til fots, med kollektivtransport i begge ender. Min turkamerat var Carl Frederik Thorsager.

Vi hadde kjøpt hver vår rundreisebillett «Den lille turen», som utgjorde et samarbeid mellom NSB (tog og buss) og Bastøfergen. Det fantes flere slike fellesbilletter den gangen, med klippefelter for hver strekning eller trafikkselskap. Og i riktig gamle dager hadde vi rundreisen Oslo – Sørumsand – Skulerud – Ørje – Tistedal – Oslo.

Min turkamerat var Carl Frederik Thorsager.

Linjen var ikke nedlagt, så slik ferdsel i sporet var i prinsippet forbudt. Jeg kontaktet NSB Drammen distrikt for ordens skyld, som sa det var OK så lenge turen foregikk på en søndag. Da var det garantert (?) ingen togtrafikk mellom Skoppum og Horten. Siste rutegående persontog hadde gått i 1967. Dette hadde neppe vært mulig i dag, men «kulturen» innen statsbanene var litt annerledes i 1969. Man kunne «fikse» det meste med høflige telefonsamtaler til en eller annen overordnet.

Uansett – ble det en bra søndagstur i kulturlandskap. Men Hortenlinjen ble ikke museumsjernbane - det ble Krøderbanen. (396)

Ulf Berntsen (1945-2020) var sentral i arbeidet med å stifte Norsk Jernbaneklubb (NJK) i 1969 og var NJKs første formann. Etableringen av NJK falt sammen med en omfattende modernisering av lokomotiver og vogner på jernbanen i Norge. Spesielt utfasingen av damplokomotiver skapte stort engasjement blant entusiaster, med et ønske om å bevare noen damplokomotiver, helst driftsklare. Etter hvert innså man at det også måtte etableres innendørs lagringsplass for materiellet og en banestrekning å kjøre veterantog på. Ulf Berntsen var sentral i dette arbeidet i mange år. Men fremfor alt var han interessert i å reise, gjerne litt utenfor allfarvei. Tidlig tok han med seg kamera rundt omkring i Norge og festet hverdagsglimt og øyeblikksbilder til filmen. Gamle busser, sporvogner, industrijernbaner, lokalrutebåter og lokalsamfunn slik de så ut på 60- og -70-tallet – alt var mål for reisene hans som gjerne foregikk på sykkel. Han etterlot seg en omfattende, velordnet og godt beskrevet fotosamling, ofte knyttet til levende og humoristiske skildringer, her gjengitt i en lett redigert versjon. Fotosamlingen eies av Norsk jernbanemuseum.