Foto:
Ukjent /
Oslo byarkiv
A/S Holmenkolbanen
Foto:
Ukjent /
Oslo byarkiv
Om objektet
- Motiv:
-
Kollisjon i forbindelse med sporveksling på Holmenkollbanen. Ansatte i ferd med å trekke vognene fra hverandre
- Motivtittel:
-
A/S Holmenkolbanen
- Avbildede steder:
-
Avbildet sted: Oslo, Vindern
- Historikk:
-
Fotografering:
Fotograf: Ukjent
- Identifikasjonsnr.:
-
A-40203/Uaa/0003/004
- Eier:
-
Oslo byarkiv
Om museet
- Museum:
- Oslo byarkiv
- Museets nettsted:
- www.byarkivet.oslo.kommune.no

Byarkivet forvalter mer enn en halv million fotografier etter kommunale virksomheter og fra privatarkiv. Vi arbeider kontinuerlig med å digitalisere de fineste og mest betydningsfulle delene av samlingene, både fotografier som dokumenterer kommunalt arbeid og virke, og bilder som viser byen slik den en gang var. Du kan kjøpe høykvalitets digitale kopier – se priser og vilkår.
Les mer på byarkivets fotonettsider.
Relaterte artikler
Anbefal en artikkel fra Wikipedia
Automatisk genererte artikler fra Wikipedia
Holmenkolbanen
A/S Holmenkolbanen var et privat selskap som drev og eide store deler av det vestlige forstadsbanenettet i Oslo, hvs. Kristiania. Selskapet ble stiftet i 1896 av blant annet Halvor Heyerdahl og Albert Fenger-Krog, som også hadde tatt initiativet til Kristiania Elektriske Sporvei. To år senere, i 1898, bygget selskapet en bane med nesten samme navn[fn 1] fra Majorstuen til Slemdal, og senere til Besserud (som da het Holmenkollen) og Frognerseteren. I 1928, etter 14 års forsinkelse sto tunnelen Majorstuen–Nationaltheatret ferdig, som da var Nordens første undergrunnsbane. Selskapet tok på 30-tallet over driften av de to banene Røabanen og Sognsvannsbanen som A/S Akersbanene tidligere hadde bygget. A/S Holmenkolbanen mistet mye av sin posisjon etter kommunesammenslåingen mellom Oslo og Aker i 1948, og ble gradvis nasjonalisert helt frem til det ble nedlagt i 1992.
HkB 113-114
HkB 113-114 (Rødstrupene) var de første stålvogner på de vestlige forstadsbanene, deriblant Holmenkolbanen. De ble satt i trafikk i 1939 som ekte forstadsbanevogner av stål i lettbygd konstruksjon, bygget av Skabo Jernbanefabrik med forbilde i NSBs nye motorvognene i 1930-tallet.
Akersbanene
Opprinnelsen til Aksjeselskapet Akersbanerne (eller Akersbanene) ble initiert av diplomingeniør S. Larsen og Eivind Eckbo, etter at de i 1916 hadde sendt søknad til Arbeidsdepartementet om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse for elektrisk bane. Banen skulle gå østover fra Gråkammen stasjon på Holmenkollbanen, sør for Sognsvann og ende opp ved husmannsplassen Nilserud på Nordberg. Planen var at banen eventuelt skulle forlenges til Grefsen eller Majorstuen stasjon.
HkB 500-serien
HkB 500-serien var de største forstadsbanevognene hos A/S Holmenkolbanen med en lengde på over 25 meter og en vekt på nesten 42,5 tonn og som fremdeles er de største som noensinne i historien har rullet til Frognerseteren uten tog. Med en kapasitet på 268 passasjerer var også 500-serien den største i antall plasser. Dette var bare mulig med en oppsiktsvekkende konstruksjon; de var dobbeltvogner med to separate vognkasser med gjennomgående overgang satt på tre boggier.
Undergrunnsbanen
Undergrunnsbanen var tidligere betegnelsen på tunnelstrekningen mellom Majorstuen og Nationaltheatret på det vestlige forstadsbanenettet i Oslo. Strekningen ble bygget for det private selskapet A/S Holmenkolbanen, og byggearbeidene ble utført av entrepenørformaet F. Selmer. Den ble åpnet av Kong Haakon i 1928.
