Provisorisk reguleringsdam ved utløpet av Storsjøen i Rendalen, som har sitt utløp her ved Løsset i Åmot kommune i Hedmark. Dette fotografiet ble tatt i 1940. Storsjøen er 36 kilom...

Den 17. september 1940 meldte avisa Østlendingen dette:

«Delvis Storsjøregulering ihøst allikevel?
Glommens og Lågens Brukseierforening er interessert i å påta sig både Storsjø- og utvidet Mjøs-regulering hvis betingelsene fra statens side blir akseptable.
En avgjørelse kan ventes om kort tid.
Direktør Johannesen uttaler sig til Øslendingen.
Etter det Østlendingen hører vil avgjørelsen av spørsmålet om midlertidig regulering av Storsjøen og midlertidig utvidelse av Mjøs-reguleringen kunne ventes avgjort om kort tid, kanskje allerede i slutten av uken.
Østlendingen har henvendt sig til direktør Johannesen i Glommen og Lågens Brukseierforening og spurt ham om brukee er interessert i gjennemføring av disse reguleringer ihøst.
Vi er naturligvis sterkt interessert i å kunne øke kraftproduksjonen hvis det kan gjøres på regningssvarende måte.
Hvordan ligger det an for Storsjøreguleringen?
Vi har fra vassdragsvesenet mottatt departementets betingelser for en midlertidig statsregulering, begrenset til fem år, og forutsatt å skulde gjennemføres av vår forening. Vi har gitt vårt svar med merknader til departementets vilkår. Våre forslag ligger forøvrig ikke så langt fra departementets, våre endringer gjelder blant annet ting som henger sammen med at det kan bli vanskelig ihø,st å fullføre en Storsjøregulering etter de foreliggende planer.
Men kan en delvis gjennemføring tenkes?
Ja, det kan tenkes, dersom saken ellers går i orden, at vi kan få ordnet det slik at vi får noen nytte av Storsjøen også i vinter, selv om fullførelsen av reguleringen må utstå til neste år. …»

Den 28. november 1940 kom denne notisen i Østlendingen:

«Den midlertidige Storsjøreguleringen virker etter sin hensikt.
Sjøen stiger stadig.
Den midlertidige Storsjøreguleringen later til å virke etter sin hensikt, idet Storsjøen stiger stadig, forteller en rendøl oss. Vannstanden er gått jevnt opp den siste tiden, og vannet går nå over en del dyrket mark. Vannet er trengt inn i kjelleren på et småbruk og paa Aasheim har man også begynt å merke ulempene. Det er dog forholdsvis få eiendommer langs Storsjøen som ligger slik til at vannet vil trenge inn i kjellerne. Derimot blir nok endel jord stående under vann.»

Den 6. desember 1940 rapporterte Østlendingen om flere ulemper:

«Storsjøreguleringen har skaffet skogeierne vanskeligheter med hensyn til velteplasser.
Men fløtningsdireksjonen har gitt endel lempninger angående hvor tømmeret kan legges.
Den midlertidige regulering av Storsjøen i Rendalen har skaffet skogeierne vanskeligheter med hensyn til velteplasser for vinteren. I den anledning var fløtningsdirektøren, fløtningsinspektøren og distriktssjefen i 1. distrikt, T. Js. Bjøntegaard, og så på en del plasser ved sjøen i går og drøftet saken. I en samtale med herr Bjøntegaard forteller han oss at man opnådde endel lempninger med hensyn til hvor man kan legge tømmeret. Direksjonen har jo som kjent fastslått basis for hvor virke kan legges. Etter den midlertidige regulering har sjøen hevet sig i en høide av 1 meter, og dette har skaffet skogeierne mye bryderi. Veltespørsmålet vil bli en ganske kostbar affære for skogeierne, men som sagt opnådde vi en del lempninger fra direksjonens side, så denne vinter får altså de drivende sørge for på beste måte hver for seg å skaffe tilfredsstillende velteplasser. Men i fremtiden er dette et spørsmål som venter sin løsning.»

Collapse text