Portrett av Edvard Bræin som ung. EDVARD BRÆIN (1887-1957) var organist, sanglærer, komponist, dirigent og folketonesamler. Allerede som 16-åring ledet han et skoleorkester ved Den...

About the object

• IdentifierKMb-1992-033.0200
• Specific subject termskomponist Orgel Musikk Mann Portrett
• Subject

  Portrett av Edvard Bræin som ung. EDVARD BRÆIN (1887-1957) var organist, sanglærer, komponist, dirigent og folketonesamler. Allerede som 16-åring ledet han et skoleorkester ved Den høyere skole i Kristiansund. Han studerte ved Musikkonservatoriet i Kristiania 1906-9 (bl.a. med Catharinus Elling) og i Berlin 1910-11. 1907-12 var han organist i Ormøya kirke i Østre Aker. Han overtok i 1912 sin fars stilling som organist i Kristiansund med en begynnerlønn på 1400 kroner årlig (det samme som hans far oppnådde etter 36 år), og var 1917-1957 også sanglærer ved Kristiansund Offentlige Høyere Allmenskole. Grunnlegger av orkester- og operatradisjonen i Kristiansund. Norgespremiere på Glucks Ifigenia 1934. Foran hver opera-prøveperiode redegjorde han inngående for handlingen og musikken for å motivere de lokale medvirkende. Fra 1911 holdt han i mange år gratis ukentlige orgelkonserter om vinteren, inkl. samtlige av Bachs orgelkonserter, ofte for fullsatt kirke. Det var ofte også andre medvirkende. Bræin ble forsøkt headhuntet til Bergen, men forble trofast mot fødebyen og dirigerte symfoniorkesteret i 33 år. Han var en kunstneroriginal med karismatisk personlighet.

  Norsk Musikforlag har utgitt hans innsamlete (og litt friserte) folkemelodier fra Nordmøre i tre bind. Et eksempel på hans komposisjoner er Kristiansunds bysang, som egentlig er finalen i hans kantate til byens 200-års-jubileum i 1942. Han komponerte i romantisk stil. Hovedverket er operaen "Hvite Seil", som inneholder mange melodier han har brukt også i andre sammenhenger.

  Olav Orheim skriver i Romsdals Budstikke 1.3.1966 etter en KSO- konsert i Molde, dirigert av Ottar Gjendem: "Høgdepunktet i programmet var Edvard Bræins arrangement av tre religiøse folketoner frå Nordmøre. Her skapte orkesteret ei fullverdig musikalsk tolking, gjennomlevd og framførd med kjensle og varme. Det var ein fryd å høyre på. Du verden for ein symfonikar Bræin må ha vore – han må ha kjent orkesteret som si eiga bukselomme ! Her har Kristiansund Symfoniorkester ein arv å ta vare på. Det bør arbeide målmedvite med dette stoffet, pusse og polere til det skin som det gullet det er. Ikkje mange distrikt i kongeriket Noreg kan by sitt eige symfoniorkester eit så rikt og fullferdig lokalstoff. Finst det noko ??".

  Etter å ha dirigert Oslofilharmonien første gang i mai 1926, fikk Edvard Bræin sterk anerkjennelse av Oslopressens fagkritikere. David Monrad Johansen skrev i Aftenposten: "Hans indsatser og vink til orkesteret er klare og prægnante og tyder paa en indgaaende kjendskap til partituren. Dertil er Bræin i besiddelse av en hos os ganske sjelden modulationsrik plastik baade i armbevægelser og hænder. Specielt maatte man lægge merke til den udmerkede utnyttelse av venstre haand, hvormed han klarla kompositionens intimere træk." Kristiansunderne visste kanskje ikke alltid å sette den fortjente pris på alle detaljer i utførelsen, og la kanskje mer merke til at han åt store mengder lakrisstabber og karameller på prøvene. Et Bræin-utrop til koret på en operaprøve er også bevart: "De må gape opp så høyt at man kan kjøre en staur i kjeften på dokker !" Like før han døde ble Edvard Bræin foreslått å få tildelt statens kunstnerlønn.

  Fra Nordmøre Museums fotosamling.
  

• Type Photograph