Nye museumsgjenstandar på Digitalt museum i 2023

Tømmerklave eller tømmermål av støpejern med etui.
Den ene klavearmen på tømmermålet er ett stykke, vinkelrett med målearmen. Den andre klavearmen er, ved hjelp av en hylse og en fjæranordning, bevegelig langs målearmen. På målearmen: Skala i tommer fra 7 til 33, dessuten inngravert N. M. 6678 og PETTER BENTZEN HØNEFOSS. Klavearmene er blåmalt, målearmen er blank (umalt).
Etuiet er av bjørkenever og har form som en bok, med neveren bøyd over "bokryggen". Neveren er stiftet fast til trelister øverst og nederst, og til en indre forsterkning i ryggen og til to lister med en åpning mellom (tvers for ryggen). Gjennom denne åpningen legger man tømmerklaven inn i etuiet. Det er to neverstykker foran på "boken", og ett stykke bak på "boken".

Collapse text

Jern. Selve boret har nesten kvadratisk tverrsnitt, men hjørnene er flatet ut. Nederste delen er snodd som et vanlig bor. Øverst er selve boret formet som en gaffel med tenner som går opp gjennom håndtaket og er bøyd over overkanten av håndtaket. Håndtaket er av bjørk og bueformet. Tilnærmet rektangulært tverrsnitt midt på, og sirkulært i endene. Noen sprekker i håndtaket. Inskripsjon på hver side av håndtaket: J. C. Brandt. Litt rust på boret. Senere preparert. Solid verktøy.

Collapse text

Langeleik laga av Øystein Ø. Rudi (1839-1923), Øystre Slidre.
Konstruksjonen er ein typisk Rudi-modell. Dette er ein moderne konstruksjon der delene, som lok, botn, sargar, hovud og endekloss, er limde saman. Lok og botn er symmetrisk utbula, men loket er litt breiare enn botn, slik at sidene vert skråstilte. Det er eit hovud i eine enden, med stillepinnar til alle åtte strengene. Dei tre bakarste strengene er avkorta gjennom augeskruar som er skrudd ned i loket, og lyfta opp att med pyramidar. Under fyrste strengen er det ei noterad med 18 notar i ein heiltone dur-skala. Den eine noten er laus, men det er spor i lakken etter kvar den har stått. Under andre strengen har det vore ei rad med 12 halvtone-notar. 7 av dei står på leiken i dag, dei andre 5 er det spor etter i lakken. Dette gir til saman ein full kromatisk skala. Leiken er dekorert med lydhol i loket og akantus-utskjeringar på sidene og på hovudet. Den skal vere beisa og lakka av Olav Snortheim. (Kværne og Aksdal s. 287)

Collapse text

Ølkrus med lokk i valbjørk. Svarvet, skåret. Oljet. Lokket er hvelvet med tre tausnoingsborder skåret omkring en løve i relieff. Lokket er festet til hanken med en liggende løve og trenagler. Hank i krusets fulle høyde, festet med trenagler. Skjoldformet avslutning. Tre lave ben formet som liggende løver.

Collapse text

Ølkrus i bjørk, svarvet. Lokket oppbuet og fire satser. Rose på toppen, dessuten kruselignende topp ved hanken. Hanken går fra bunn til lokk og har einfeld utskurd (sjå bilde). Akantusranke langs et felt midt på kannen. Malt i flere farger, men malingen er litt avskallet.

Collapse text

Smøreske med oval grunnflate. Bunnflate av en tykk furuplate. Lokket er delt i to like store halvdeler langsetter. Den ene delen er fast, den andre er løs og har en liten fals langs kanten som hviler på kanten av esken. På hver side av de to lokk er det rektangulære hull, antagelig til feste for et slags hengsel, slik at det løse lokket kunne vippes over på siden. Siden på esken består av en sveipet finerplate som er "sydd" sammen med teger. Esken er dekorert med sviornamentikk.

Collapse text

Ølkanne med tut i gran, lagget av elve staver, hank og tut i ett med hver sin stav. Smalner mot toppen. Fem gjorder nederst, to midt på og tre øverst. Lokket litt ut over kanten, nebbformet fremst, festet til hanken med trenagle. Sviornamentikk på lokk, hank og kanne. Noen av gjordene er nye. Hanken sprukket og reparert. To innhogg i nederste kant. Toppen på lokket mangler.

Collapse text

Ølkrus eller ølkanne. Lagget, gran. Malt i rødbrunt. Består av ti staver, hvorav den ene staven er i ett stykke med hanken og den andre staven har en "brekk" som fungerer som hellekant. Lokk med fals formet etter øverste kanten på kanna. Utskåren siksakbord langs kanten på lokket. Lokket festet til hanken ved hjelp av dreibar skrue. Åtte gjorder. Lokket er sprukket, men forsterket med labank på undersiden.

Collapse text

Kanne med tut av gran, lagget, umalt. Ni staver som smalner oppover. I en er skåret ut håndtak, i en annen er kvist uthulet til tut. Fire tettsittende gjorder nederst, lenger oppe to, og øverst to. Sviornamentikk mellom gjordene, oppå lokket og på håndtaket. Lokket festet ved hjelp av dreibar tretapp som går gjennom hanken. Riflete langs kanten nederst. De øverste gjordene antagelig av nyere dato.

Collapse text

Frå Martin Sælid sin handskrivne katalog:
"Belteveskelås (lås til beltelumme) av klokkemetal (bronse) som er sterkt blandet med sølv. På ovanpåkanten av låset er innfilt ein slik bord [teikning], på framsida har det lett inngrave akantusranke med ei mengd innstempla slike tegn [teikning] Kvar det stammar frå kjennes ikkje, antakeleg frå V. Slidre. Det har firkanta opningsknott på framsida med 9 [teikning] slike tegn, er 14 cm breit og har 13 hol på kvar side for festing av tøiet. Rette hekta er burte, den som no er på er av messing og stammar frå eit manns belte."

Collapse text

Rødt tøybelte med grønne kantebånd, 16 forgylte sølvstøler og 5 mindre, runde metallbeslag i andre enden av beltet. Foret med rødbrunt stoff på baksiden, En snor på baksiden av beltet holder sølvstølene og beslagene på plass. Forgylt beltespenne med gravert dekor på begge ender. Stølene har skålformede øsken.

Collapse text